Så ser det ut som regjeringens forslag til ny og strengere straffelov blir en realitet. Endelig!!! Synes det er helt horribelt at man etter å ha drept en person har kunnet slippe ut etter 3-5 år eller kanskje mindre – med litt god oppførsel i løpet av soningstiden.

Fengselsstraffer skal jo både ha avskrekkende virkning og holde den kriminelle borte fra resten av samfunnet slik at vi andre kan gå trygt rundt omkring. Det er vel også meningen at den kriminelle skal bli rehabilitert av å sitte i fengsel, men dette vet vi ikke fungerer. Det er bare å se på rullebladene til de kriminelle for å se at fengsel ikke forbedrer noen, heller motsatt.

Jeg synes det er riktig at vi skjerper straffenivået for alvorlige forbrytelser, men synes vi skulle høynet straffene mye mer. Det er helt ufattelig at noen som voldtar kvinner eller misbruker et barn seksuelt kan bli dømt til mindre straff enn en person som smugler sprit eller narkotiske stoffer inn i landet.

Grove forbrytelser handler mye om hvor ille det står til inne i hodet til en person som kan få seg til å forgripe seg eller utøve vold mot andre mennesker. Det er dette jeg synes er skremmende; det virker ikke som om vi prøver å forandre disse kriminelles syn på seg selv, på sin forbrytelse. Jeg kan ikke se at det systemet vi har i dag greier å øke deres evne til empati og gir dem respekt for andre mennesker. Vi bare putter dem inn på et rom og låser døra. Rehabilitering er ikke å snekre paller eller jobbe i vaskeriet, det er å forandre måten disse personene tenker på.

Så hva gjør vi med kvaliteten på soningen? Hvilke tiltak innenfor kriminalomsorgen kan vi bruke for å forandre kriminelles tanker, deres syn på seg selv og verden rundt seg? Hvilke tilbud finnes i dag og hva er planene for fremtida? Utrolig vanskelig, men jeg tror rehabilitering MÅ skje inne i hjernebarken, vi må tenke nytt for å bekjempe den økende volds-kriminaliteten.

Vil gjerne ha innspill på dette fra andre. Hva mener du?