I dag lanserte Arbeiderpartiet sine mål for skolen med 10 punkter som skal gjøre skolene våre bedre. Dersom du er interessert i å lese hele planen, kan du gå til denne linken

Jeg ser at det fokuseres mye på bedre tid for lærere og elever og mer ro i klassene, tilhørighet i en fast klasse og flere lærere/andre yrkesgrupper inn i klasserommene. Dette er svært viktig for å få en bedre skolehverdag for elever og lærere. Jeg håper det blir slutt på de åpne klasserommene uten vegger, har aldri hatt tro på at folk lærer bedre i åpne lokaler.

Det som likevel opptar og engasjerer meg mest er det som blir tatt opp under punkt 3 i Arbeiderpartiets plan for skolen; 3. Rett og plikt til etter- og videreutdanning. Her sies det: “Læreren skal være oppdatert på fagene sine og ha evne til å lære bort. Vi vil styrke lærerutdanningen gjennom økt spesialisering og bedre pedagogikk- og praksisopplæring. Det skal være gode ordninger for etter- og videreutdanning. Alle lærere og lektorer skal ha rett og plikt til å holde seg faglig oppdatert.”

Slik den norske skolehverdagen er lagt opp, så er mesteparten av undervisningen basert på ren formidling fra 1 stk lærer til mange elever. Det er derfor så utrolig viktig at denne læreren faktisk er en FORMIDLER. Jeg opplevde selv gang på gang gjennom mine skoleår og studier at hele klassen gruet seg til timer. Rett og slett fordi formidleren var en mumlende, uklar, fjern og uinteressert person som stod foran oss og skulle lære oss noe vi ikke greide å gripe fatt i.

En lærer kan forandre livet til et barn/ungdom. En lærer kan skape interesse for et fag, gi utfordringer, motivere, støtte og spre kunnskap til elevene. Det er et enormt ansvar å være lærer og det passer ikke for alle. Vi kan ikke lenger stole på menneskets selv-innsikt for å velge ut hvem som skal få bli lærere.(Menneskets selv-innsikt er ikke bestandig godt utviklet, se bare på de innledende rundene i Idol og “Skal vi danse”….)

Mange av de lærerne vi gruet oss mest til å ha på skolen, var kunnskapsrike og hadde fått gode karakterer fra lærerskolen eller universitetet. De kan sin teori, men hadde ikke personligheten til å være en “historie-forteller” – en ekte formidler.

Det hjelper ikke om du kan all verdens bøker på rams eller har enorme kunnskaper, hvis du ikke greier å sette deg inn i elevenes situasjon, ikke greier å se dem i øynene og snakke klart og med et språk som de forstår. Jeg tror nok mye kan rettes på ved hjelp av en bedre pedagogikk- og praksisopplæring. Men det viktige er at vi får et system på lærerutdanninga(og for Praktisk pedagogisk utdanning) hvor lærerstudenters evne til å lære fra seg blir vurdert. Hvor de som ikke egner seg, ikke får godkjent karakter og hindres i å slippe til i skolen. Og ingen utdannede lærere skal få gå rundt og bruke det samme undervisningsopplegget mange år på rad, uten oppdateringer og ny motivasjon. Skal du engasjere andre så må du være engasjert selv! Dette gjelder spesielt barn og unge, som fort gjennomskuer folk som ikke gir av seg selv 100%.

Jeg håper Arbeiderpartiet følger opp denne planen og blir enda mer konkret framover. Gode intensjoner er bra, men hvordan dette skal gjøres i praksis er det mest spennende. Jeg håper man greier å skape et samarbeid mellom kommuner, fylker, forbundene og høgskoler/universitet der det kan tilbys egne kurs og videreutdanningstilbud til lærere.

Vi trenger en skole der alle barn og unge får muligheten til å bli sett, der de får utviklet sine ulike talenter og får utfordringer og motivasjon til å lære. Jeg registrerer at Høyre vil ha karakterer inn i skolen fra en tidlig alder. Jeg tror ikke press fra karakterer og muligheten for at man må gå om igjen et skoleår – mens resten av klassekameratene går videre – er det riktige for et barn. Vi må heller gi det barnet ekstra mye tid og hjelp til å ta igjen de andre og forsøke å finne nye måter å motivere barn til læring.

Vel, det var mine tanker rundt de 10 målene for læring som ble presentert i dag.
I mine øyne er livslang læring en del av livet, hvis jeg ikke lærer noe nytt så stagnerer jeg, da utvikler jeg meg ikke og blir et enda (bedre?) menneske. Så nå går jeg bare og venter på første forelesning på HINT denne høsten :-)