I lørdagens Trønder-Avis skriver politisk redaktør John Arne Moen at nøkkelen til å få utflyttede ungdommer hjem til fylket igjen er arbeid. For å utvikle nye jobber peker Moen på fylkespolitikernes rolle som regional næringsutvikler og nødvendigheten av at disse har vilje til samspill med næringsdrivende i fylket. Jeg mener det ikke alltid er viljen som mangler hos politikerne. Problemet ligger heller i måten å jobbe fram løsninger på. Mange politikere mener at de kun skal visjonere og utrede, snakke i store ord og sette målsettinger, uten å komme konkret inn på hvordan disse målene skal nås. I tillegg mangler mange politikere erfaring med det private næringsliv. Svært få bedriftsledere eller grundere har tid til å engasjere seg i lokalpolitikk. En del politikere sitter i jobber hvor de til daglig utreder og planlegger, jobber hvor de harde realitetene fra privat næringsliv ikke treffer dem rett i ryggmargen.

Jeg tror ikke det er liten vilje til næringsutvikling som skaper problemer. Problemet er at næringsutvikling krever handling – praktisk utførelse av visjoner og drømmer. Politikerne kan ikke visjonere eller utrede seg fram til innovasjon eller nye bedrifter. De kan bare finne praktiske løsninger som legger til rette for næringsutvikling. Det er liten vits i å utrede fram feks. ”veivalg i landbruket” hvis ingen setter visjonene ut i praksis etterpå. I næringsutvikling finnes det ikke et offentlig apparat klart som kan utføre de visjonene man ser for seg og nå målene som blir vedtatt. Man er avhengig av lokalt initiativ, av gårdbrukere med nyskapende løsninger, av gründere med nye forretningsideer.

I min kommune, Inderøy, har rådmannen satt igang et prosjekt for samfunnsutvikling med tittelen ”Inderøy 2020”. Bakgrunnen for prosjektet var den negative utviklingen i folketall, økningen i antall eldre innbyggere og den lave tilbakeflyttingen av ungdommer som tar utdannelse utenom kommunen Ved oppstarten ble det lansert følgende sentrale delmål for prosjektet: 1) Økt bolyst, bokraft og tilflytting 2) Flere, varierte og lønnsomme arbeidsplasser 3) En varig nyskapnings- og utviklingskultur. Dette hørtes jo svært positivt ut og bra ut? Likevel, da jeg leste den oppdaterte prosjektbeskrivelsen, ble jeg veldig skuffet. Ordfører Ole Tronstads styringsgruppe har overtatt ansvaret for framdriften i prosjektet og det virker på meg som det bærer galt avsted.

Kjære styringsgruppe for Inderøy 2020; jeg har tre store bekymringer når det gjelder ”Inderøy 2020”. For det første så synes jeg styringsgruppa har gapt over alt for mye når de har utvidet antall delprosjekt til 7 prosjekter. Inderøy 2020 har en totalramme på 3,25 millioner kroner fordelt over perioden 2010-2014. Trekker man fra kostnader til prosjektlederen, blir det ikke store summer igjen pr år til utvikling. Jeg synes også dere har mistet fokuset på de to viktigste faktorene for tilflytting; arbeid og bolig. Et eksempel på dette er at ordførerens styringsgruppe mener at en plan for utforming og utsmykking av gater/gangveg i Straumen sentrum er et viktig delprosjekt. Kjære styringsgruppe; ingen flytter til Inderøy kun fordi gater eller gangveier i Straumen sentrum blir fint utsmykket. Vi må først sørge for boliger folk har råd til og jobber folk kan leve av. Når penger til steds- og næringsutvikling er sparsomme, er det enda viktigere at de ansvarlige politikerne holder fokuset. Dere må finne noen få, konkrete og praktiske løsninger som øker antall jobber og antall boliger.

Den tredje bekymringen min er at pengene i næringsfondet bare skal gå til ”overordnet prosjektledelse og adminstrasjon”. Pengene skal ikke ”benyttes til investeringer eller tilskudd til investeringer.”(fra Prosjekt Inderøy 2020- hovedretningslinjer).Fokuset er altså på kompetanseinnhenting, utredninger og prosjektutvikling. Det vil si at dersom en gründer i Inderøy kommer med en kjempeide som kan skape arbeidsplasser og tilflytting, kan han eller hun ikke regne med å få særlig praktisk hjelp. Grunderen kan bare drømme om å spørre etter penger til oppstart. Pengene er allerede bundet opp i konsulenter og administrasjon av selve hovedprosjektet. Fokuset kan ikke flyttes over til utvikling av grunderens forretningside.

Dersom jeg skal driste meg til å komme med innspill, velger jeg å sitere Nordlandsforsknings studie om organisert næringsutvikling i lokalsamfunnet. ” Politisk stimuleres næringsutvikling ved å tilføre manglende ressurser som er nødvendig for å starte ny næringsvirksomhet – eksempelvis finansielle ressurser gjennom tilskudd og lån, og menneskelige ressurser gjennom etablereropplæring. Vi vet også at sosiale ressurser er en viktig faktor som påvirker evnen til å starte ny næringsvirksomhet. Dette er nettverk, relasjoner samt holdninger til næringsutvikling i lokalsamfunnet.”

Jeg hadde forventet at dere kom opp med en helhetlig næringsstrategi for Inderøy. Jeg hadde forventet at vi skal gjøre det gode bedre, også når det gjelder næringsutvikling. Jeg så for meg at de bedriftene vi allerede har skulle bli kontaktet av prosjektleder og oppmuntret til å vokse, til å finne nye produkter, nye utviklingsmuligheter. Jeg regnet med at nye ideer og bedrifter skulle bli positivt mottatt og få midler og etableringsstøtte til å overleve den vanskelige etableringsfasen. Det må være lov å bli skuffet når en målsetting om tilflytting og næringsutvikling koker ned til noen få næringstomter på ei myr og ellers blir til ei saftsuppe av utredninger, prosjektutvikling og kompetanseinnhenting av eksterne konsulenter for 3, 25 millioner kroner. Da er noen på ville veier!

Nå må vi bruke disse midlene til å gi god etablereropplæring og til tett oppfølging av folk med konkrete ideer som kan skape arbeidsplasser. Vi bør etablere nettverksgrupper i kommunen; møteplasser for nyskapning og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Jeg har stor tro på den velbrukte godfot’ teorien til en ikke ukjent RBK-trener. Vi kan få til nye løsninger for landbruket og utvikle Inderøy som reisemål. Vi kan gjøre de eksisterende bedriftene i kommunen enda bedre og større. Dette kan vi gjøre uten å bruke store pengebeløp på prosjektering og administrasjon.

Vi trenger en prosjektleder som får jobben fordi han eller hun brenner for næringsutvikling på Inderøya. En person som har stor kompetanse på de utfordringer en grunder møter. En som har evnen til å skape samarbeid, engasjement og utvikling. Prosjektlederen er motoren i ”Inderøy 2020”. Riktig person i jobben er vesentlig fordi denne personen skal engasjere, støtte, motivere og drive framover de ulike ideene grunderne kommer med. Dere kan ikke la noen få jobben fordi det skal flyttes rundt på en ansatt i administrasjonen.

Pengene i næringsfondet må kunne gå til små tilskudd og lån. Midlene må gå til de nye ideene som trenger finansielle ressurser for å overleve startfasen – ikke til papirflytting og visjoner. Vi må bruke mindre penger på utredninger og administrasjon. Jeg tror vi som driver med politikk må begynne å bli mer praktiske og mindre glad i planer og prosjektbeskrivelser. Altfor få praktiske løsninger og for mange ressurser brukt opp på utredning og planlegging gjør at gode prosjekter og ideer koker bort i fårikålen. Jeg håper og tror at politikerne i Inderøy fortsatt kan snu prosjektet Inderøy 2020 og få noe matnyttig ut av det.